
Eg vil her publisere eit av dei aldeles bedårande breva eg fekk av Vegard i gamle dagar. Han var minst like sær som meg når vi gjekk på ungdomsskulen. Deilig å ha nokon å vere i same båt saman med, når ein bobla over av sære tankar og kjende seg som den mest einsame og rare personen i verda. Ikkje rart eg var så glad i han.
Dette brevet fekk eg like før vi skulle på ein svært velorganisert hyttetur til Dvergsdalen, der vi nok - beklager mamma og pappa - fekk det til å høyrest ut som ein tur i regi av Deciding. Eh.. Det var det vel altså ikkje akkurat. Eg føler eg kan lese mellom linjene i dette brevet at Vegard ikkje syns det var så kult at eg skulle dra på rølpistur med alle hunkane i koret. Vel - here it goes:
"Hei Trine.
Eg må sei eg vart imponert over deg. Ja Ja, hyttetur! Det blir sikkert skikkelig morosamt. Men husk å vere forsiktig, og ikkje drikk altfor mykje. For du må jo ha litt kontroll. Nei, eg greier meg fint utan alkohol. Men det betyr ikkje at eg synest det er nullt av dokke å drikke. Eg går ut fra at dokke sjølv veit kor kult det er. Men sjølv likar eg ikkje tanken på å seie og gjer ting eg ikkje har kontroll over. Ja, eg er litt kjedeleg.
Eg gleder meg som ein gris til volleyballturneringa. Vi satsar på ein andreplass. B blir kanskje litt for harde. Eg har utruleg vondt i ryggen i dag, men eg håper eg blir bra til i morgon. Skal du spille?
Blir du med til Oslo i sommar. Kult! Bra du sa ja, det blir kult. Nei, no vart eg kanskje litt vell ivrig, typisk meg. Før blei eg faktisk kalt Ivrige Vegard.
Fy flate så god du var til å massere (eg meinare det). Berre synd du blir så fort sliten. Meir på andre sida altså.
(side 2:)
ANFINN MYKLEBUST
Milevis med stein og sand
store kulper full av slam
Der bur Anfikk Myklebust
I eit hus av raudbrunt rust
Senga hans er full av mus
Doen hans er kremmerhus
Middagen hans består av rotte
Han hadde innsett at han måtte
tvinge i seg rottelår
etter middag gulper Anfinn rottehår
Ingen veit at Anfinn minnest
Ingen vil Anfinn Myklebust minnest
Det var eit flott dikt eg skreiv no, til deg. Versegod. Viste du forresten att når mamma skal på do begynner ho å kneppe opp buksa 10 meter fra dodøra.
Mamma snaut også nasa si, ved middagsbordet. Mamma gjer det litt meir vanskeleg å få ein normal barndomm. Samme med pappa og hans lillefinger pilling i nasa når han ser på tv. Det verste er at DEI klagar på kvifor dei ikkje kunne få normale ungar. Det er jo dei som har gjort oss slik. Helsing Vegard Skaaheim. Fy faen kor snill du er."
Eg kan ikkje sei anna enn at breva frå Vegard er av mine aller mest dyrebare skattar.