Liste-klister.

Lenge sidan eg har laga ei liste her no. På tide. Det er egentlig litt sjølvmotseiande at eg er så veldig for lister her inne, mens eg i "det virkelige livet" ikkje er det. Eg er for eksempel overhodet ikkje blant dei menneska som skriver lister over ting eg skal gjere eller handle, for så å stryke sirlig over med gråblyant når oppdraget er utført. Eg burde sikkert gjere det dog, ettersom alle strukturerte menneske eg kjenner gjer nettopp dette. Mange av kundane mine er også listefolk, men må veldig ofte låne penn til overstrykinga (brist i perfeksjonismen). Men eg låner sjølvsagt villig vekk, blank i auga av beundring.

Eg øver forresten på å drive med lister på jobb, både på dag- og ukesbasis. Det funker dèt, altså. Og det er deilig å kunne stryke ut. Dette har eg lært på møter med alle i ledelsen på jobben. Ettersom dei alltid bestiller det tidliagste flyet når vi skal til Oslo på møter, må eg stå opp klokka fire for å rekke det. Og dermed er eg i transe heile dagen og trur på alt dei seier, berre eg får nok kaffi og mat og helst litt vin når det nærmer seg slutten.

Notatane mine på telefonen, som riktignok ikkje er heilt listebasert, men likevel notert med det formål å huske/gjennomføre/høyre/sjå noko, fungerer ikkje heilt optimalt ettersom eg aldri noterer meir enn akkurat det eg skal huske/gjennomføre/høyre/sjå. Eg har tydeligvis stor tru på min eigen hukommelse og tenker at "resten husker eg jo sjølv". Men eg gjer ikkje det. For eksempel aner eg ikkje kvifor eg har skrive "magnesium oxid" eller "7526".

Til bursdagen min fekk eg ei fantastisk bok av Heidi - Listography, your life in lists - med alle mulige lister eg skal fylle ut sjølv og med heilt hysterisk søte illustrasjonar. Eg skulle sånn ønske at for eksempel oldemor og alle andre slektningar eg skulle ønske eg visste alt om hadde etterlatt seg slike bøker. Så eg kunne le, gråte og få djupare innsikt om ting eg aldri kom på å spørre om medan eg hadde sjansen. Dermed har eg litt prestasjonsangst i forhold til utfylling av boka. Det kan jo hende mine oldebarn ein gong får kloa i den, sant, og då vil ein jo gjerne at den skal vere utfylt med litt snert og schwung. Så eg har berre klart å fylle inn ett punkt på lista over "første"-ting. Første alkoholopplevelse. Og den er jo både tragikomisk og eksotisk, som mange av dykk sikkert veit.

Men frå og med i dag skal eg fylle ut minst eit punkt på ei av listene kvar dag. Må berre skrive det på dagens-gjøremål-lista mi først.

Bildet lånte eg her. Og der kan du til og med kjøpe boka om du også er sugen på prestasjonsangst.

Ai-ai-mai!

Åherlighet, folkens - om to dagar melder mai sin ankomst! Ein deilig tanke. Som eg faktisk har kjent på kroppen i dag. Tenk, oppbretta bukse uten å pådra meg frostskader, og to-tre fregner meldte sin ankomst etter ei stund på ein benk i parken. Så stas. Og fanden meg på tide. Meteorologen på nrk var skikkelig stolt når han kunne opplyse om at det hadde vore vårstemning i store deler av landet i dag. Slutt å skryt, liksom, to tredjedeler av våren er faktisk allerede forbi.

I går morges våkna eg lett forvirra etter rangel med Eli heime i Førde og såg snø i hagen. Da var det rett før eg ga opp heile greia. Men, ja. Den kom i dag.

Eller, den kom faktisk i natt, da jentene og eg var på galeien og hadde kvilepause ved sutreguttfontena. Linn fant ein lang pinne og vart heilt delirisk, sprang rundt i buskane og improviserte meir eller mindre imponerande kampsporttriks. Vi holdt på å le oss i hel, og eg kjente våren i heile meg. Deilig!

Og ettersom eg fikk passet påskreve i forhold til manglande blogging i det siste, kunne eg jo ikkje gjere anna enn å glede mine kjære venner. I aim to please. Så herved tester eg kven som følger med i timen, og inviterer til offisiell bobleåpning av taket i morgon kveld klokka sju-ish. Kle dykk godt, eg stiller med puter og pledd! Dei som er gravide er sjølvsagt også inviterte - brus er også bobler!

P.s. Det er ikkje lov å dette i trappa, og eg lånte bildet her. Men det er Tim Walker sitt bilde. Min helt.