Jamen, okei!

Den satt godt, den sjuka, rett i lunga. Fytti, for noko drit. Dei litt dumme dagane strak på sofaen gikk liksom ikkje over, og blei etterkvart til seksten dager. Med førti i feber og pust som ein fortsatt røykande KOLS-pasient. Sjøl dobbel penicillinkur ville ikkje ta knekken på det særlig raskt, noko som resulterte i at Palma-turen med jobben som eg hadde gleda meg til i heile år - den gikk i boss. Det var faktisk urettferdig, og veldig, veldig leit. Eg var (heldigvis) såpass slapp og trasig i formen på torsdag da legen min sa "Niks!" at eg bare: "Neivel, whatever". Men søndag da all feber var vekke og kroppen kjentes litt bedre og alle kollegaene mine hadde komt tilbake og tapetserte veggen på facebook med statusoppdateringer om champagne, sol og båttur... Da ville eg bare grine og legge meg ca etter vestlandsrevyen. Men lovnader om ny tur neste år er heldigvis plaster på såret! Da må eg få dobbelt så masse champagne!

Palma var sikkert ikkje spesielt gøy, forresten. Det er så tyypisk å bare skryte på facebook.