Ho gjer det igjen og igjen, ho Maria.

Mena, altså. Ho er ei av desse som berre får det til, og eg beundrer det veldig. Å lage såre, vakre sangar gang på gang, som kjennes ekte og tåredryppande og veldig private uten at ein tenker "no får du gjeee deg", eller som Bent seier; "slutt å syt".

Eg håper det er sant det som sangane og tekstane hennar får meg til å føle, nemlig at ho Maria Mena er ei skikkelig bra dame.

Dette bildet av henne får meg nesten til å dåne, og gir assosiasjonar både til Svanesjøen og Carrie Bradshaw på senga i Paris. Eg lånte det her.