torsdag, desember 08, 2011

Eg venter.

Og venter. Og venter. På at det skal bli jul. Og på at eg skal ha ein liten skapning med snøblondt hår på madrass vedsiden av meg om natta. Og på at lille mennesket skal få meg til å sjå kor fint det egentlig er med jul.

Frøkna eg skal dele rom med er Maja, herligste jenta på planeten. Lille mus som fyller sju på nyttårsaften. Som får meg til å bli stor og liten på samme tid, på samme måte som Leonard-bror lager fontene av store følelser i et tante-hjerte, på ein måte ein ikkje visste fantes.

Og desse to skal bli storesøsken i februar. Til eit nytt folk som igjen kjem til å generere ein slik kjærleik at ein blir matt av heile greia.

Å vere tante det aller, aller beste eg veit.

Ingen kommentarer: