Eg lengter og venter, blar igjennom bilder fra den forrige sumaren, og seier "åh!" inni meg. Og kan nesten kjenne sola krible på skuldrane og nasen, kjenne saltet frå havet brenne på tunga og den deilige følelsen av å ha på "guttefjeset" uten å vere ukonfortabel med det, ettersom fregner er finare enn mascara. Kom snart, sol! Eg savner deg!
I mellomtida har eg begynt å sjå "Six feet under" igjen, og det kjennes endelig som om det går greit å begynne på nytt. Forrige gang var eg altfor rask, og starta over igjen rett etter det var slutt. Det kjendes som eit krater i hjartet når alt var forbi, men desto vondare å prøve igjen. Eg visste jo alt om alle. Denne gangen kjennes det nesten heilt ferskt igjen. Bortsett frå at eg kjenner små rester av totusenogseks klø meg i bakhodet. Men berre såvidt. Og det er heilt greitt.
Ellers har dei pakka nabohuset inn i plast, så eg føler eg får ein stor og litt skummel presang i ansiktet kvar gong eg ser ut vinduet. Og så skal eg jo snart bli tante igjen, og gleder meg sånn. Eg lurer på om han har brunt eller lyst hår, blå eller brune auge, om han er kul, stolt og vil bli glad i livet sitt og tanta si. Eg håper dèt.
2 kommentarer:
jeg og drømmer om sommer! eller vår. vår i bergen er det få ting som kan måle seg med! parkkos, rosa trær og blide, folk med goood tid :) sukk
Jaaaa...vil ha sommer nå! Ser ut av vinduet og det er snøstorm:(...Bare 5 og en halv mnd mnd til Mallorca-tur...gleder meg:))
Legg inn en kommentar