Til totusenogti;

Eg smilte meg inn i deg, 2010. Med bobler i kroppen og høge hæler på lett skjelvande bein. På toppen av taket ønska vi deg velkommen medan det small og blinka rødt, grønt og kvitt over heile Bergens himmel. Alt vi ikkje visste. Eg veit det no.

At i 2010 skulle eg utfordres. To tusen og ti kasta hansken og tøffa seg. Skremte vettet av meg. Ga meg fysisk vondt og mental filleristing. Gjorde meg meir letta og takknemlig enn eg har kjend meg nokon gong. Lurte meg, gjorde du, 2010. At vi plutselig skulle sitte på Tønsberg sjukehus med mamma på respirator uten å vite kva slags veg året, livet og kroppen hennar ville gå - kven skulle tru det på taket der med stjerneskot i handa? Ikkje eg. Men det hadde uansett vore umogleg å forberede seg på. Men det gikk bra. Det gjekk riktig veg. Og når vi hadde rista av oss intensiv-avdeling-tåka etter nesten to skumle veker ved mamma si sjukeseng var det nærast ubegripelig kor heldige vi var. Det var så nære på. Og det var nesten som å få nye briller - noko eg riktignok ikkje veit noko om, brillelaus som eg er. Men det var deilig å kjenne seg svevande og glad og framleis ha ei lys levande mamma. Herlighet kor fantastisk, 2010. Du har jammen vore eit år med store kjensler.

Eg har øvd på å vere ærlig. Med vekslande hell. Eg har prøvd å tenke på andre. Med ca like vekslande hell. Tenkt litt på meg sjølv har eg også. Til dels med svært dårlige resultat. Og så nokre gode.

Nokre dager har vore så fine at dei bør leggast på fløyel i skattekister av glass. Så dei beheld glansen men likevel kan beundres når enn eg har lyst. Andre dagar burde gått i bosset lenge før sola stod opp. Dei fleste dagane kunne like gjerne blitt bunta saman og solgt med pakkepris. 4 for 2. Dei var så like, mange av dei. "Hald det i handa og kjenn på det litt, så må du blås det bort", sa Oldemor. Det har eg gjort med mange. Nokre dager venta eg kanskje for lenge før eg blåste dei bort. Andre slapp eg for fort. Dei aller aller beste putta eg i hjartelomma og skal ha der alltid. Eit par av dei verste også, forresten. Men berre slik at eg alltid kan kjenne på skilnaden om eg vil.

Det har vore hyggelig å halde deg med selskap, 2010! Men no er eg ferdig med deg og lukker døra.

Sights and sounds
Pull me back down
Another year

I was here

På tampen av året, 2. juledag. Til alle mine favoritter.

Ups, glemte nokre av dei nye vennene mine!

Desse to begynner også å bety mykje for meg. Like spennande kvar dag å sjå kva slags kostyme Mrs. Dog skviser monsterpuppane sine ned i. Freakshowlykke!

Sjukdom

Eg har tydeligvis slengt for mykje med leppa i det siste. Om at eg nesten aldri blir sjuk og at ingenting bit på meg etter influensaen i 2007. For no har eg min andre dag på sofaen under dyna med ein hals som kjennes som om den har svelgt piggtråd. Sikkert vel fortjent etter å ha vore eplekjekk. Jaja. I går fekk eg kjøpt tre julegaver på ein time på nettet, så eg får likevel brukt tida på eit vis.

Men det skal nevnast at det blir ein del tv. Og eg merker dømmekrafta mi vert svakare for kvart minutt som går. Eg vurderer å kjøpe samme ansiktsrens som Katy Perry. Muskelmaskina som trener musklane for deg, og som på eit blunk gir deg v-fasongen eg "alltid har drømt om" virker merkelig appellerande. Og desse tre har blitt mine beste venner:

Og det er jo litt spesielt. Eit par dagar til på sofaen, så trur eg nesten "Days of our lives" vil blir interessant også. Eg såg faktisk ein halv episode i dag, og det er merkverdig kor lett ein kjem inn i handlinga! Dialogen er heilt fantastisk elendig og skuespillerane burde skytes, men likevel! Spanande! I dag var det ei dame som skulle lure ei anna dame til å tru at nokon skulle lage tv-program om henne - noko som sjølvsagt var toppen for ho som blei lurt, sidan ho trudde det var sant. Og grunnen til at ho som skulle bli lurt skulle bli det (dette er forresten ho som er programleder i "The biggest looser"), ifølge ho som setter i gang denne frekke planen, er at "she is a lying bitch who stole my son". Så luredama er altså svigermora til ho som skal utsettes. It makes sense.

Eg må seriøst få meg tilbake på jobb igjen snart.

Draumehytte

Sjå meir her: http://blog.gessato.com/2010/12/05/antique-stone-belgian-building-by-bruno-erpicum/

Eg gleder meg allerede! Til eg blir rik. Og til dei som eig den no blir lei av den.

Det er litt synd i denne bloggen

For det første:

- Den har berre ein følger (Men takk for støtten, Ina!)

For det andre:

- Den får kanskje litt få innlegg for tida. Mogleg årsak til kun den eine følgeren.

For det tredje:

- Innlegga har vore litt gørre. Eg veit det.

Eller, dei to siste tyder iallefall på høg stemning i Gøteborg! Det var fint, deilig og fantastisk. Merkelig kor fort ein kjem ut av det dagleg-kjedelige og inn i feriemodus berre av å krysse grensa til nabolandet. Eg blir så glad av å henge med Anne Mari, min semi-svenske bestis. Og det er luksus å sjå kvarandre to gonger i løpet av eit halvt år. Gøteborg er ein nydelig, nydelig by, og Bent og eg klarte på mystisk vis aleine å snuse oss fram til dei finaste skattebutikkane og den beste kaffebaren mens Annemi og Charlie var på jobb.

A & C har brukt sommaren og hausten på å pusse opp ny leilighet, og har gjort ein fantastisk innsats. Heimen deira er fabelaktig - det gamle råloftet har peis og tusen meter under taket, gjesterommet har vidunderlig tapet dei sjølv har lagt på rund vegg - eg er imponert! Og begeistra.

Ingenting topper ei lang helg fylt av herlig selskap, god mat, masse vin og latter! Engergiboost av ypperste klasse.

No er det desember og kræsjlanding. Men eg har stjerner utanfor stovevinduet. Både over og under. Og det er det ikkje alle som har!