Herr og frøken Nilsen

I og med at min oppdragelse har vore styrt ca 50 prosent av ein nordmøring med hang til "gittar" og visesong, har min musikksmak meir eller mindre frivillig blitt påvirka av dette. Det begynte med Lillebjørn, fortsatte med Joan og Joni. Og eg merker at det meste eg virkelig elsker av musikk har ein viss grad av visesong i seg.

Eg holdt på å rødme meg i hel når eg fekk kudos av Lillebjørn Nilsen på ein kommentar eg skreiv om Bert Jansch på Underskog. Og etterkvart som eg har blitt vaksen (?), ser eg kor kloke songer han har skrive. "En himmel full av stjerner" er utrulig forut for si tid, eigentleg. Det er rart å tenke tilbake på søstrene og eg som gaula denne songen som det festligste i verda, også er teksten så stor og alvorlig. Eg begynner å grine av den når eg høyrer den no. Sikkert av ein kombinasjon av nostalgi og ei djupare forståing av teksten. I tillegg til at den vart brukt i samband med Utøya i sommar.

Forresten begynner eg å grine av Knudsen og Ludvigsen også. Melodiane i versa er så triste! Høyr berre på "Kanskje kommer kongen" og "Dum og deilig"(ein høyrer det kun om ein greier å oversjå kam-spelinga). Men trist-fint, akkurat slik eg liker det.

Men det eg egentlig skulle fram til i starten, er at eg har hørt på Siri Nilsen i dag. Og herlighet, ho er flink!  Coveret er forresten tegna av dyktige Sanna, som har tegna det fantastiske bildet vi har på veggen. Siri skriv såre, fine, deilige tekster og har ein stemme av snø og vind og stjerner og alt som er bra. Eg liker "Brev" best. For det passer så fint no i november, når dei har hengt opp julestjernene i gata utan å slå på lyset, og Vegard skulle fylt 30 år, akkurat som eg gjorde. Sjølv om det gjer vondt, og sjølv om eg savner han kanskje enda meir enn eg gjorde før, så veit eg at inne i meg vil han bli like gammel som meg sjølv, kvart år og kvar einaste dag. Om ikkje anna.

har du det fint nå, er du et vakkert sted uten farer?
jeg har blitt stor nå, men skriver fortsatt brev til en som ikke svarer


og disse gatene er dekket av alle dine gamle fotspor
jeg følger etter dem så godt jeg kan
men jeg husker ikke hvor du tro
og jeg har ikke tid til hjertesorg, den må du ta fra meg
for det banker to hjerter i meg nå
det er så mye jeg vil fortelle deg
så mange ting du ikke vet, ubesvarte brev

Eg har lånt bildet og teksten her.