I min sein-novemberblues fant eg igjen ein gammel venn på Spotify. Åh-åh-åh, kor eg har savna Kate Bush! Eg visste det berre ikkje før eg satt her med "The kick inside" på ørene mens eg lata som eg var godt i gang med heimelaga julegaver (haha, liksom)(men eg har laga ein, altså).
Før høstferien i 1997 kjente eg kun til Babooshka, og den var jo heilt okei. Det var før Caroline og eg fekk dra til Bergen og besøke storesøstra hennes (eg skjønner ikkje heilt korleis dèt gjekk til uten kamp, siden eg berre var 15 og hadde foreldre som var skeptiske til det meste. På generell basis. Eg skreiv muligens ein skriftlig søknad med gode argument der for-argumentasjonen alltid var mykje sterkare enn mot-arumenta. Det pleide å gå i boks). Uansett. Vi hadde ein misjon: Piercing. Eg ler litt av meg sjøl berre eg tenker på det no. Men det var alvorlige greier. Hull i navlen, på ordentlig studio. Ingen spikerpistol eller varme poteter involvert.
Caroline hadde allerede brei erfaring på området, ho hadde gjort det før og visste kor den einaste aktuelle bula befann seg. Witchy-Bitchy Beauty Spot. Det svarte huset oppe i bakken. Der überkule Henny med nålene holdt til.
Dette var på den tida eg var litt søkande i forhold til ca alt, så det var fullstendig magisk å komme inn på Whitchy-Bitchy. Eg trur eg skreiv tretten sider om det i dagboka mi når eg kom heim, men eg skal prøve å begrense meg no. Uansett, eg fekk "beroligende urter" på tunga, noko som sjølvsagt satte inn umiddelbart, så når nåla blei satt og smykket satt inn befann eg meg i total avslappa og euforisk tilstand. Liksom, da. Men eg var i det minste veldig kul, sexy og ikkje minst - gjennomhulla.
Etterpå dro vi til Benedicte-storesøsters residens i Kalfaret på restitusjon. I ein fantastisk gammel villa som åpenbart hadde blitt pussa opp av hippier. Psykedeliske tapeter i alle rom, diger hjørne-plysjsofa og teppebelagte golv. Eg låg på golvet i herlig-alternativ krepp-aktig bukse og med oppbretta genser så "operasjonssåret" skulle få kvile. Og frå høgtalarane kom Kate. The kick inside. Det var, og er framleis, ei fantastisk plate. Mykje store ord om kjærleik og livets magi. Eg elsker det. Og eg hører Caroline si stemme syng oppå Kate si; Belzebub is aching in my belly-o.
Ringen er forresten ute for lengst. Og ja, mamma blei forbanna.
Før høstferien i 1997 kjente eg kun til Babooshka, og den var jo heilt okei. Det var før Caroline og eg fekk dra til Bergen og besøke storesøstra hennes (eg skjønner ikkje heilt korleis dèt gjekk til uten kamp, siden eg berre var 15 og hadde foreldre som var skeptiske til det meste. På generell basis. Eg skreiv muligens ein skriftlig søknad med gode argument der for-argumentasjonen alltid var mykje sterkare enn mot-arumenta. Det pleide å gå i boks). Uansett. Vi hadde ein misjon: Piercing. Eg ler litt av meg sjøl berre eg tenker på det no. Men det var alvorlige greier. Hull i navlen, på ordentlig studio. Ingen spikerpistol eller varme poteter involvert.
Caroline hadde allerede brei erfaring på området, ho hadde gjort det før og visste kor den einaste aktuelle bula befann seg. Witchy-Bitchy Beauty Spot. Det svarte huset oppe i bakken. Der überkule Henny med nålene holdt til.
Dette var på den tida eg var litt søkande i forhold til ca alt, så det var fullstendig magisk å komme inn på Whitchy-Bitchy. Eg trur eg skreiv tretten sider om det i dagboka mi når eg kom heim, men eg skal prøve å begrense meg no. Uansett, eg fekk "beroligende urter" på tunga, noko som sjølvsagt satte inn umiddelbart, så når nåla blei satt og smykket satt inn befann eg meg i total avslappa og euforisk tilstand. Liksom, da. Men eg var i det minste veldig kul, sexy og ikkje minst - gjennomhulla.
Etterpå dro vi til Benedicte-storesøsters residens i Kalfaret på restitusjon. I ein fantastisk gammel villa som åpenbart hadde blitt pussa opp av hippier. Psykedeliske tapeter i alle rom, diger hjørne-plysjsofa og teppebelagte golv. Eg låg på golvet i herlig-alternativ krepp-aktig bukse og med oppbretta genser så "operasjonssåret" skulle få kvile. Og frå høgtalarane kom Kate. The kick inside. Det var, og er framleis, ei fantastisk plate. Mykje store ord om kjærleik og livets magi. Eg elsker det. Og eg hører Caroline si stemme syng oppå Kate si; Belzebub is aching in my belly-o.
Ringen er forresten ute for lengst. Og ja, mamma blei forbanna.
3 kommentarer:
Fy, for en uskikkelig jente du var, Trine! (jeg er sikkert bare misunnelig, jeg hadde nemlig aldri guts til å uføre sånne stunts) (bortsett fra da jeg brukte konfirmasjonspengene mine på abzint og måtte på sykehus kanskje)
Gledelig desember til deg, min fine! <3
:):):) carlos likar!
Eg liker at du liker, Carlos! :) Det var tider! Og Lene, eg syns det er rimelig rebelsk å kjøpe absint for konfirmasjonspengene dine. Det hadde eg aldri turt.
Legg inn en kommentar