Statistikk.

Her er forresten ei liste over mine favoritt-søkeord for å finne vegen hit i februar.

1. "Slektstre mal"

Dei som søker på dette, får nok svært lite utav søket. Men eg kan prøve. Begynn med deg sjølv nederst. Du er rota til alt i ditt eige liv, både godt og vondt. Sjølv om det var strengt tatt ikkje med deg det begynte. Tegn to streker oppover på skrå, over den eine streken skriv du navnet til mora di, faren din over den andre. Fortsett slik med desse sine foreldre, og deira foreldre igjen. Slik kan du faktisk holde på i ein evighet, om du har interesse og tålmodighet. Om du har flaks, finn du ut at du er i slekt med ein konge. I mitt tilfelle kom vi ikkje lenger enn til samer og ålesundere. Og da følte vi at vi visste nok.

Om du er ekstra kunstnerisk og har mykje tid til overs, går det fint an å utforme slektstreet som eit tre, med greiner og blad. DÅ blir det fint, då.

2. "Draumehelga mi"

Eg kan gjerne beskrive mi draumehelg. Men di eiga må du nesten finne utav sjølv. Familie, venner, god mat og musikk er ofte suksessfaktorar om du virkelig er heilt blank.

3. "Jamen"

Jamen - kva då? Eg lurer på kor mange tusen sider på google vedkommande hadde bladd igjennom før den havna her. Du skal ha for innsatsen!!

4. "Trine & Johanna Bergen"

Ja, vi er her, vi!

5. "Så tissetrengt"

Så festlig! Eg har forresten ikkje fortalt her om då eg faktisk var så tissetrengt at eg heilt seriøst vurderte å tisse meg ut midt på toget mellom Drammen og Gardermoen. Det kan eg gjere ein anna gong.

6. "Slå opp bordene"

Har du klart det no?


Gøy med statistikk!

Takk for lånet!

HEI VÅR!

No har eg hatt fri i ei veke, og har landa i sofaen etter å ha returnert heimefrå og heim. Det er jo slik det er å liksom alltid vere "ungen" til mor, at når eg er i Bergen kaller eg Førde hos mamma og pappa heime, men når eg skal tilbake er jo Bergen også "heime". Godt å ha hjartet buande både her og der.

I Januar, då det vart klart at Molly og eg skulle ha ferie samme veke, sa eg at eg nekta å komme heim uten at mamma kunne garantere sol. Eit ganske ambisiøst prosjekt, i tidlegare nevnte - gørrtrasige februar. Mamma garanterte ingenting, og det gjorde ho rett i. For det regna noko heilt infernalsk, og det oppå ein meter snø. Men det var egentlig ikkje så nøye, ettersom det omsider vart klart at eg hadde lungebetennelse igjen. Så Molly og eg har ca gjort ingenting, men ledd mykje, kosa oss enda meir og snakka hol i hodet på både kvarandre og våre foreldre. Vi er generelt ekstremt gode på å "kose oss" i familien vår, og det har blitt eit evig mantra denne ferien. "No koooser vi oss", seier vi kvar gong vi putter noko i munnen - og det har vore rimelig ofte dei siste dagane.

Så no seier eg berre "hadet" til februar og fire veker med sjukdom, og så seier eg "HEI!!!!" til vårmåneden mars, og den har å oppføre seg, så eg får joggeformen igjen, kan lufte meg i fjellet og stramma opp vinterferiekoseoverdosen. For den kjente eg når eg tok på meg buksa i dag.

Men kose meg skal eg, også i mars.

Bilde herfra.

Heilt nytt menneske!

Vakre, lille Albert blei fødd i går og eg er dermed tante til tre vidunderlige småfolk! Sidan Heidi var på overtid og det var plass i Haukelandherberget, fekk eg det ærefulle oppdraget å hente Maja og Leo i barnehage og på SFO. Medan Leonard og eg baksa oss opp ein bakke full av is og snø på veg til skulen til Maja, fekk eg bilde av lille ny på storesøsters bringe. To stolte storesøsken bestemte fødselsmeny, så vi hadde middagsfest i stova med pannekaker og is før Rune kom og henta oss for å hilse på nurket for første gang.

Å få overvære ungane sitt første møte med den lille bylten, var heilt magisk. Blikk fylt av glede, stolthet og ørlite redsel - broren lagde mykje lyd til å vere så liten! Medan han var i magen gjekk han kun under navnet Ruffen, men ute i verda heiter han Albert. Og Albert passer namnet sitt heilt perfekt.

Det er heilt fantastisk at han skal vere her alltid, og eg gleder meg sånn til å lære han å kjenne.

Augesnop;

I dag ramla eg over ein særs fin blogg, laga av ei feministstudine i Ameerika. Det er ingen hemmelighet at eg er fan av Ryan Gosling, og har hans vidunderlige film "Lars and the Real Girl" på klar topp-5. Så det at han er på ca alle bildene gjer virkelig ingenting. Smart dame. Snasen mann.

Sjå bloggen her! Takk for lån av bilde!

Slappe søndager

Trenger fin musikk. Og da passer denne perfekt.

Ukulele, trompet, ballonger, dans, konfetti og elefantmasker i ei deilig smørje.

No må eg ut i sola!

Februar - stakkar.

Det kan umulig vere lett å vere februar. Grå, kald, gørr og utskjelt. Med god grunn, pardon my french.

Snøen kom med februar, og dermed også det alltid påfølgande slapset. Sjølvsagt presist tima til dagen eg skulle dra til Haugesund for å lage ny butikk. Eg brøyta fortaua slapsefri med min rosa koffert på veg til hurtigbåten. Eg hadde heilt glømt kor lenge det var sidan eg hadde satt mine bein på ein båt, og dermed også gløymt - eventuelt fortrengt - at eg ikkje akkurat er født med sjøbein. Først gjekk det strykande, og min kollega Sølvi og eg hadde det superflott med kaffi, snikksnakk og aviser. Heilt til det begynte å duve. Kraftig. Kapteinen kommenterte lett henslengt på høgtalar: - Som de kanskje har merka har vi komt ut i åpent farvatn. Jo, takk. Eg som hadde vore kald til då og hatt jakka på knea, skjerf og strikkejakke, droppa det eine plagget etter det andre, tok strikken utav hestehalen og blåste kald luft på mi eiga bringe. - Er du dårlig, sa Sølvi. Eg nikka, og kunne regelrett sjå sirkuset som føregjekk i magen. Eg såg desperat etter næraste bosspann, og hadde raskaste vegen til do innen rekkevidde. I siste liten segla vi galant til kaia og var framme. Bølgene skvulpa framleis innvendig ein time etter eg gjekk av båten.

Når vi skulle tilbake til Bergen sa eg til Sølvi at om ho skulle ta båten, skulle ho faen meg få ta den aleine. Vi tok bussen.

Tilbake til februar; ein ting skal du ha - du gjer morgonane lysare. Du burde nesten fått diplom for dèt.

Takk for lånet!