Bent lar seg lett begeistre, og ser vakre ting i det meste. Eg får støtt og stadig mail med ting han syns eg bør sjekke. Vi er jo ofte enige i kva som er fint og ikkje, men nokre gonger slår ting litt hardare enn andre. Denne bildeserien traff meg rett i hjartet. Dette som har vore nokon sin heim, nokon sitt liv, som berre er borte. Men som likevel kviskrar - Eg er her framleis. Eg får gåsehud.
Sjå alt her:
http://www.marcusbuck.com/freiearbeiten_restarchitektur_en.php
2 kommentarer:
Så fint og trist på same tid..
v-a-k-k-e-r-t
Legg inn en kommentar