tirsdag, desember 19, 2006

Ca. så sliten er eg no. Døgna mine er snudd oppned, eg har ingen anelse om kva klokka er til ei kvar tid, om den er sju, tre eller ti er liksom omtrent det samme. Heldigvis (?) har det blitt ein vane å vere femten timar på skulen kvar dag. Alt blir bra til slutt. Eller iallefall bedre, for det har en "vis" mann lova meg ein gong. Nei, forresten, han trakk det igjen etterpå.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Neida. Alt blir bra. Alt blir ikke som før. Alt blir ikke som du hadde tenkt. Alt blir ikke som du vil det skal være. Men det blir bra. Alt annet utgår.

Trine sa...

Du altså. Hårball. Men fin.

Anonym sa...

Jeg har også vært der.
Men nå er jeg her, som altså ikke er det.
Det skulle vel bety at det er håp i hengende snøre,
eller noe sånn....?
Ü

Anonym sa...

Kom deg heimatt me ein einaste gong!!

Sasi sa...

TRINE?! Eg prøve på ein måte litt å få tak i deg. Skulle jo gitt deg julapakkesangen. Korti reiser du heim te Fyrde? IIIIIIIIIIIIk...eg får panikk..