Men vi dansa i snøen i går, stakkar Jeanette holdt på å krepere av stress, ho var så redd eg skulle falle.
"Ånei, no byrjar ho igjen!" (Med Oddbjørn Bye-tonefall)
"Ikkje ver redd, eg tek deg om du fell."
Eh, neppe.
Så kom vi fram til Opera, og eg tok Netta under armen og bar ho opp trappa.
3 kommentarer:
Heldige Netta som hadde flink, men ustabil støttekontakt.
Håpe du gjennomførte den gode, gode planen som så brått og uventa dukka opp i går. Eg fikk nesten ikkje sove fordi eg va så oppspilt. ODJODJ. (Det e heilt sant altså).
hm... trur kanskje det var eg som var støttekontakta eg...
Eh. Det trur eg også. Men eg vil ikkje heilt utelukke at eg var litt støttekontakt eg også.
Legg inn en kommentar