Pappa vil også lage blogg.. Men han vil ikke ha en "koseblogg", som han kaller min, han vil lage en samfunnskritisk, politisk "rakke-ned-på-høyrekræftan"-blogg. Faktisk så kan jeg også skrive saklige ting om politikk, krig og fred og sånn! Men ikke i dag.. fnis.. For i dag skal Marte, Lillebolet mitt ønskes velkommen i skattekista: Det føles veldig merkelig at hun, som engang var en liten syngeprateogspringemaskin som H og jeg måtte passe, plutselig har blitt et helt ekte og nesten voksent folk. Fra pottetrening til bilprøvekjøring over natta, liksom. Marte og jeg har fantastisk humor, det synes vi iallefall selv. Når vi blir litt større og sånt, skal vi lage revy, teater, film, musikal, bok og kabaret, alt med oss to i hovedrollene:). Det gleder jeg meg til. Vi skal også søke sammen på teaterhøyskolen, så snart M blir gammel nok (da er jo jeg egentlig for gammel, men det bryr jeg meg ikke om. Til våren, eller sommeren, skal vi til London og jeg skal vise Marte noen verdenstriks.. Og hun skal sikkert passe på meg, så jeg ikke viser henne for mange av dem... Pass på folkens; Marte kommer snart til en scene nær deg!! Love you, Odd-Narve! (Etter massiv kritikk av bildet, har jeg blitt nødt til å bytte det ut med et nytt, der Narvis strengt tatt tar seg litt bedre ut..)

Oioi, nå baller det på seg her! En rødhåret krølltopp har meldt seg inn i tilhengerskaren! Da jeg begynte å jobbe på Living, raste Cecilie frem og tilbake dagen lang med hendene fulle av stiger, hammer, skrujern og var egentlig ganske skummel. Innimellom kom det spredte banneord og fraser som "eg e so stressa, da e so varmt her, no e da nett før de klikka før meg". Jeg så med gru frem til dagen da jeg skulle bli hennes nærmeste kollega på lampeavdelingen... Dagen kom, og Cecilie holdt en kontrollert distanse mellom alle lyspærene. Jeg fikk en enkel jobb, å montere ned en liten og lett taklampe. Etter en liter svette og tre liter innestengte tårer hang lampen fremdeles oppe og jeg var enda mer redd for Cecilie enn før. Utrolig nok, Cecilie holdt ut! Og det skulle bare noen dager sammen på jobb og en liten bytur til, før jeg skjønte at rødtopp og trine var et bra team! Våre kafeturer blir fort en rotbløyte, og det slår aldri feil - gøygøygøy!!! Når Cecilie har fått i seg noen øl for mye, snakker hun en dialekt ingen har hørt før, rockejenta forsvinner som dugg for solen, og "Call on me" blir plutselig verdens fineste sang. Cecilie har bein i nesa, vett i panna og et hjerte av vaskeekte gull, og den som møter henne i ei bakgate trenger bare å bli piiittelitt redd:). Har dessverre kun bilde av Cecilie som henger opp klær til tørk, forferdelig uklart, tatt klokka ett om natta. Vi må vel klare å hoste opp noe bedre enn det!

Ny skatt i min tilhengerskare! Heidi er herved offisielt medlem - gratulerer! Som storesøster har Heidi deltatt aktivt i mitt liv helt siden starten. Vi har delt det meste, fra campingturer til dolokk. Heidi er lang og flagrete, danser rundt omkring, klikker helt innimellom og klipper fletta si rett av. Nå har hun blitt helt ordentlig lege, min favoritt som sådan. Vet ikke om noen andre leger som kan forsvare inntak av omtrent ett kilo sjokolade, smågodt og is hver dag,(og det helt medisinsk og naturlig og perfekt) og i tillegg la meg intervjue henne med foten som mikrofon, uten å stusse et øyeblikk på at det skulle være normalt. Det er ikke alle som kan skryte av å ha sin egen bestevenn ventende klar så snart en kom nyfødt hjem fra sykehuset, men det kan jeg! Nå har Heidi til og med fått en helt skikkelig barn, Maja, som er et hvitt og blåøyd lite fjon. Utrolig hvordan min søster, som blir tatt for å være gresk så snart hun setter foten utenfor Norge, kan ende opp med en datter som ser ut som hun er stjålet fra Sverige! ....Det kan jo forsåvidt ha med den blonde mannen å gjøre... Uansett, jeg er ubeskrivelig glad i dem begge og gleder meg mye og mest til vi skal bo i samme by igjen en annen dag, om en stund. Her er et bilde av Majsa som rir på kua si, mjølkemor:).

Haha! Jeg glemte jo hele poenget med den forrige posten! Etter at jeg hadde skrevet det lange innlegget i går, skulle jeg legge inn bilde av AM og meg. Da tok jeg likegodt det styggeste av alle, der vi hadde røde øyne og jeg mitt merkelige "jokerfjes" jeg har en tendens til å lage når jeg skal smile fint på bilder i stigende rus. Siden jeg ikke klarte å slette bildet fra posten, sletta jeg likegodt hele innlegget. Og det var derfor jeg måtte skrive det på nytt igjen i dag. I dag har jeg virkelig satt ny rekord i innlegg på èn dag.

I går skrev jeg et langt innlegg om turen min til Göteborg i november. Der besøkte jeg min lille skatt som ennå ikke hadde blitt tilhengerskare, siden jeg ikke hadde begynt min blogg-karriere ennå. Anne Mari er ubeskrivelig søt og fantastisk, og det var jippiiiigøy å se henne igjen. Göteborg var en superfin by, kjæresten hennes, Charlie, er både "sjtærk" og morsom (selv om jeg helt klart har flere poeng enn han...) og deres nyinnkjøpte leilighet var vidunderlig. Annemi og jeg hadde en fabelaktig helg, med både vin, mat, dans, turn, shopping, film (rar), kino (bra!), julestemning, latter, tårer, rett og slett alle ingrediensene til en fin og salig salat. Da vi hadde vært på kino og helt i oss noen øl etterpå, fikk vi oss en svært surrealistisk taxitur hjem. Sjåføren var innvandrer, og klarte å tolke hele samfunnstrukturen i Sverige ved hjelp av smågodt, og klarte også å presse fram et par merkelige sjekkereplikker til AM før vi hadde kommet oss dit vi skulle. Hjemme sto Charlie klar med paintball.se-luer, og vi lot oss ikke be to ganger om å bli forsidepiker.

I sommer var min eldste søster, Heidi, og jeg på Norwegian Wood og fikk oppleve vår store stjerne og inspirasjonskilde, Tori Amos. Det var en ubeskrivelig følelse å se og høre henne, etter å ha slukt alt vi har kommet over fra henne i over åtte år. Sommeren jeg oppdaga Tori, var faktisk forrige gang hun var i Norge, på Quartfestivalen. Og når jeg fant ut det, hadde hun allerede gjort sitt og dratt igjen. Når jeg tenker meg om, liker jeg egentlig best kvinnelige vokalister, gjerne "hyl-og-skrik"-musikk som mamma kaller det. Tori Amos er blant mine "universalfavoritter", som jeg aldri blir lei av og alltid finner en passende plate til min sinnsstemning. Samme med Joni Mitchell - jeg mener "Blue" er en plate som bør finnes i alle menneskers platesamling. Har ellers for tiden en liten forelskelse på gang med Elvira Nikolaisen, og gleder meg vilt til plata hennes kommer ut. I tillegg ble jeg glad når Marit Larsen endelig kommet tilbake, som brunette og alt mulig:) Hvem hører dere på for tiden, tilhengerskare?? Slenger forresten med et bilde av Tori, men det er fra konserten hun holdt på Hultsfred dagen etter vår konsert:).

Tenkte bare å legge ut et bilde av meg, så kan min store tilhengerskare(Anne Mari) få se hvordan jeg faktisk ser ut... Det er faktisk min tilhengerskare som har tatt bildet, tro det eller ei:)

God morgen! Dette bildet er definitivt noe jeg kunne likt å sett på mitt bad:). Må vel si at Jude kom dårligst ut med henhold til plassering - en mann som sitter på do er kanskje ikke spesielt sexy - men jeg lar det passere for denne gang.. Her er gårsdagens store snømengder igang med å regne bort, jeg skjønner ikke helt poenget, det skjer jo hver eneste gang.

Det var like før jeg ga opp, men til slutt kom postene mine ut her. Har til og med lært å legge ut bilder - helt av meg selv:)(se det fabelaktige fuglebildet om det skulle være noe tvil). Er for tida hjemme i førde, og i går var jeg på pikant med Vegard. Vi hadde det kjempekoselig i en myk sofa innerst i et hjørne. Han introduserte meg for brorens selvkomponerte drink, "onkel willy", som var kjempegod. "Onkel Willy" er faktisk berømt her i Førde, og kan oppdrives på alle byens utesteder. Når jeg kommer tilbake til Bergen, skal jeg sjekke om de har hørt om den på Metro eller Contra Bar også. Det hadde jo vært helt fantastisk! Etter at Pikant hadde stengt, gikk vi på Smuget for å treffe Vegard sin søster. Har aldri likt Smuget særlig godt, og det viste seg at alle over 20 hadde rømt tilbake til gode, gamle "Tresken". Jeg har sjelden følt meg mer gammel enn da det gikk opp for meg at jeg faktisk er 6 (6!!!!) år eldre enn de yngste små skreppene der. .. Og mens deres rumper hang oppe under halsen, er min på vei mot knærne. Kun en ting å gjøre; bli prinesse pilates og dronning av styrketrenia!!!

No må eg prøve en gang til..

Skal si jeg er verdens dårligste blogger! Men det er faktisk aldri for seint å rette opp i gamle feil og mangler. Eller, en kan vel egentlig ikke "rette opp" i den forstand, men et par triks skal jeg være så vennlig å lære fra meg: 1. Le av det du gjorde feil eller dumt. 2. Si unnskyld i tilfelle du ikke gjorde det da(ja, om noen trenger å sies unnskyld til, da.) 3. Lat som om det aldri skjedde.(dette er en veldig smart og effektiv måte) Ergo, hahaha, beklager, min utrolig lille tilhengerskare (kun bestående av Anne Mari, såvidt jeg vet)! Hva gjorde jeg egentlig galt? Ingenting, såvidt jeg har forstått. Så enkelt kan det gjøres, i morgen begynner bloggen min for fullt. Om AM kan hjelpe meg litt med bilder og sånn... Merkelig at jeg føler meg som en nett-nerd, men det viser seg gang på gang at jeg ikke helt klarer å få til ting som faktisk har en viss nødvendighet på nettet.