I går skrev jeg et langt innlegg om turen min til Göteborg i november. Der besøkte jeg min lille skatt som ennå ikke hadde blitt tilhengerskare, siden jeg ikke hadde begynt min blogg-karriere ennå. Anne Mari er ubeskrivelig søt og fantastisk, og det var jippiiiigøy å se henne igjen. Göteborg var en superfin by, kjæresten hennes, Charlie, er både "sjtærk" og morsom (selv om jeg helt klart har flere poeng enn han...) og deres nyinnkjøpte leilighet var vidunderlig. Annemi og jeg hadde en fabelaktig helg, med både vin, mat, dans, turn, shopping, film (rar), kino (bra!), julestemning, latter, tårer, rett og slett alle ingrediensene til en fin og salig salat. Da vi hadde vært på kino og helt i oss noen øl etterpå, fikk vi oss en svært surrealistisk taxitur hjem. Sjåføren var innvandrer, og klarte å tolke hele samfunnstrukturen i Sverige ved hjelp av smågodt, og klarte også å presse fram et par merkelige sjekkereplikker til AM før vi hadde kommet oss dit vi skulle. Hjemme sto Charlie klar med paintball.se-luer, og vi lot oss ikke be to ganger om å bli forsidepiker.