lørdag, mars 04, 2006

Natt til fredag møtte eg en engelsk kokkemann. Han hadde vore i Norge i tre år utan å lære seg anna på norsk enn å sei "Mættemæritknote" om skjerfet sitt. Vi snakka om meg, og eg sa eg skulle flytte til Oslo til hausten og at eg var i ferd med å frike litt ut fordi det er så skummelt, annleis, langt borte, slike ting. Då sa han berre "You`ll have a blast, I`m absolutely sure you`ll have a blast". Eg satsar på at han får rett.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Selvfølgeli får han rett!!
Fålk me Mettis-knute e kraftig undervurdert og har allti rett ;-)

Hvis du har lyst til å snakke i fonen akkurat no så sitte eg i mottak og har ikkje lyst til å sove fordi nåkken som e fulle og ekle og oppbanka sikkert snart komme inn likevel... Dessuten er det ei jente som er så sjuk i magen og som eg ville ha på intensiv, men så sa sjefen min at det ikkje va nødvendig. Pøh! Tenk om ho blir skikkeli sjuk i natt og eg har lagt meg? Det går jo ikkje an. "#¤%"¤&¤"&¤

Kanskje eg berre skal kvile meg litt. Og lese Olaug-boka vi fekk av deg til jul? Lurt, sikkert. Og sjokkis ved sia av. God natt, fnugget mitt!

Anonym sa...

Jeg tror selvsagt den gebrokne kokken får rett. Sånne veit ofte hva de snakker om.
Også legger jeg ved noen ord til ettertanke, eller noe... uansett er de fine, og da spesielt med lyd til, så det bør ved en høvelig anledning også lyttes til...Ü

Over the sea and far away
She's waiting like an Iceberg
Waiting to change,
But she's cold inside
She wants to be like
the water,

All the muscles tighten in her face
Buries her soul in one embrace
They're one and the same
Just like water

Then the fire fades away
But most of everyday
Is full of tired excuses
But it's too hard to say
I wish it were simple
But we give up easily
You're close enough to see that
You're.... the other side of the world
to me

On comes the panic light
Holding on with fingers
and feelings alike
But the time has come
To move along

Then the fire fades away
But most of everyday
Is full of tired excuses
But it's too hard to say
I wish it were simple
But we give up easily
You're close enough to see that
You're.... the other side of the world

Can you help me?
Can you let me go
And can you still love me
When you can't see me anymore

Then the fire fades away
most of everyday
Is full of tired excuses
But it's too hard to say
I wish it were simple
But we give up easily
You're close enough to see that
You're.... the other side of the world
Ohh.... the other side of the world
You're.... the other side of the world
To me.
(KT Tunstall)

Anonym sa...

Ooooh, som du ser jobber jeg med å forlenge innleggene...og gjør en god jobb sådan må jeg si.. sove godt alle skatter som måtte finne på å gå via denne vei...

Trine sa...

Tusen takk for søte innlegg, våkenatt-Heidi og Fulle(?)-Velaug:). Sangen er kjempefin, den skal eg laste ned så fort eg kan!*skyndemeg*

Anonym sa...

..litt fulle-velaug kanskje, men ikke så veldig.. moro med dette blogg-greiene vet du....Ü

Trine sa...

No har eg den sangen, pluss mange andre av samme dama. Sukk, så fin den er! Vil høre den mange ganga omigjenogomigjen!

Sasi sa...

Åja den mannen ja. Men kanskje han kan vere med deg til Oslo. Kokk è jo tingen spør du meg:)