Sasi skal til pers! Det er merkelig å tenke på at jeg har levd nesten hele livet uten å kjenne Sara Kotsasi Mun. Som Cecilie var Sara litt skummel og utilregnelig i starten. Om det hadde med meg å gjøre, eller rett og slett hennes anstrengte forhold til sin daværende samboer er ennå uklart. Sara likte tequila en gang i gamle dager. En kveld likte hun det rett og slett litt for godt. Nå liker hun det ikke så særlig godt lenger. Jeg kan også styre min begeistring for tequila, faktisk etter akkurat den samme kvelden. Sasi derimot liker jeg fantastisk godt, både med og uten tilbehør, om det nå er rødvin eller gulrotkake. Vi har en mengde ting til felles; jeg kan nevne noen. Vi liker Tori Amos. Vi vil aldri la andre enn Kristine klippe og tafse på håret vårt, og ser heller ut som vepsebol på hodet enn å bruke andre frisører. Vi liker barnebrus og voksenrus. Vi er kattekvinner. Det er vår bok. Det er vel en alvorlig "understatement" å si at vi bare "liker" Kaizers.. Da vi var på konsert med dem i høst, fikk jeg se en side av Sasi jeg trodde kun var forbeholdt Martin. Hun var en anelse hyperaktiv, og på et visst punkt var jeg redd hun skulle omkomme av ren ekstase og hyperventilering. Heldigvis, vi kom fra det med livet i behold begge to, og nå kan til og med Saras kunst nytes på Fusion kaffebar. Jeg er din groupie!!!!