onsdag, februar 15, 2006

Uff, det er så drit og teit å være lei seg, og ikkje heilt vite om det ein gjer er rett eller ikkje. Det føles idiotisk å ikkje få sove om natta, når ein var så sikker for litt sidan, men plutseleg kjennest det annleis. Føler eg har ei kald klo om hjartet, har aldri likt tanken på at folk og ting og kjensler skal forsvinne heilt, men veit jo at det berre er slik livet er. Men eg skulle likevel ønske det ikkje var sånn.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære søte snille deg!
Ikke vær lei!
Livet smiler nok snart kraftig tilbake skjønningen! Imens får du trykke Tori til ditt bryst - det vet jeg hjelper...

Anne Mari sa...

Stakkars deg.. det e så trist å vere lei seg for sånne ting. Og det e jo såklart lov.. men tiden leger alle sår:) faktisk.. det e heilt sant. Glede meg til oslo me deg vennen

kos og klem

Sasi sa...

Trinemor! Ein dag blir alt bra igjen og det blir til og med så mykje bedre. Det kan eg love deg! Dette gjer deg berre sterkare. Hugs at eg è her om du treng å lufte deg litt..